LISAS TULL OG TØYS

Faen. Vet ikke hva jeg tenker lenger. Tiden går så sykt fort og pluselig har tre dager blitt til tre uker. Det dreper hodet mitt at det skal være sånn og det dreper hjertet mitt at jeg ikke hører noe. To perfekte dager ble til tre og en halv måned med forskrudd hode. Jeg ber meg selv om å slutte å tenke så mye og heller begynne å leve litt. Noen ganger går det, men andre ganger faller jeg litt sammen. Hva er det med avstand som skal være så vanskelig? Hadde dette vært en film hadde livet vært en dans på roser og avstand hadde ikke gjort en forbanna dritt. John Mayer og klassekameratene hans får meg til å tenke, tenke på han. Forbanna. Skal jeg aldri kunne høre fin musikk igjen uten å tenke han? Tenke på dagene vi hadde sammen og hva vi gjorde, sangene vi sang og tingene vi lo av. Det plager meg litt at det ikke er helt slik som jeg hadde tenkt det skulle bli og at ikke alt går på skinner og at ikke livet er en film jeg kunne ressigere. Skulle ønske han var min.